Filmer jeg har vært skeptisk til

Som tittelen innleder har jeg sett noen filmer jeg har vært skeptisk til. Det er vel egentlig ikke så rent sjeldent at jeg er det ovenfor filmer. Det skjer hele tiden.



Das Experiment (2001)

En kompis anbefalte denne til meg for lenge siden, uten at jeg egentlig brydde meg noe særlig. Sikkert etter å ha sett coveret. Slik ser det nemlig ut:



Mitt inntrykk etter å ha sett coveret var at dette var en ræva B-film, som det var forståelig at jeg ikke hadde hørt om før. Coveret lyver ofte. Et annet eksempel på dette er The Heartbreak Kid, som ser ut som en dårlig romantisk komedie i kjent Hollywood-stil. Den filmen er faktisk ganske morsom. Glemmer aldri replikken til Ben Stiller etter kona har sagt ”I love you”, hvor han svarer ”love, love, love, love”. Nok om det.
Das Experiment viste seg å være en meget gripende og interessant thriller. Bra lagd, bra skuespillere, bra historie. Det eneste jeg synes var litt under middels var hevnscenen. I nesten alle hevnfilmer jeg har sett synes jeg liksom skurkene får for mild straff. Jeg har lyst til å se dem bli torturert – liksom smake sin egen medisin, men det har jeg aldri fått sett.

Karakter: 8,5/10


Cube (1997)



Har også vært skeptisk til denne i evigheter. Men til slutt måtte jeg altså se den. Og jeg ble positivt overrasket. Helt sant.
Jeg fattet interesse allerede etter kanskje 5 minutter. Jeg liker ofte sånn ”mennesker-blir-plassert-i-et-spill” type filmer, som The Game, 13 Tzameti, Intacto. Jeg likte ikke Saw filmene. Kult konsept, men elendig gjennomført. Jeg må nok innrømme at Cube er en av de mest spennende filmene jeg har sett i det siste.
Minuset er kanskje at det er en typisk ”se-kun-èn-gang” type film.

Karakter 8/10



The Girl Next Door (2004)

Etter å ha sett mange smale filmer, er det greit å se litt mer ”vanlige” filmer. Jeg hadde ikke akkurat store forventninger til denne. Og positivt overrasket ble jeg her og. Jeg trodde denne skulle være noe ala American Pie, en film jeg synes er sånn helt midt på treet. Kanskje litt under. The Girl Next Door viste seg å være litt annerledes. For det første er han som spiller hovedrollen (Emile Hirsch: Into The Wild) lett å like, og for det andre så er det ikke en haug av idioter med i filmen. Noen er det selvsagt. Overraskende til tider, og fin underholdning.



Karakter: 7/10



Lean on Me (1989)



Tror jeg søkte på filmer ala 187/One Eight Seven da jeg kom fram til denne. 187 er en meget underratet film og er en av mine favoritter. Samuel L Jackson er utrolig tøff i den.
Lean on Me, basert på virkelige hendelser, med Morgan Freeman som streng rektor, er forsåvidt også en god film.

Karakter: 7/10


Tomme Tønner (2010)



Selvfølgelig var jeg skeptisk til denne. Leste gjennom noen anmeldelser fra Aftenposten, Dagsavisen, VG og Dagbladet, og hadde følelsen av at det var en ”typisk norsk film”, men underholdende. For et par uker siden ble det debattert i Aftenposten hva en ”typisk norsk film” er, og for meg er det kunstige replikker, mye dårlig skuespill, upassende soundtrack, tynne plott mm. Tomme Tønner var en slik film. Klart, jeg forventet meg ikke noe stort mesterverk da jeg skulle se denne, men ble litt skuffet over at de ikke klarte å få til noe bedre. Klippingen er irriterende her. En scene har to unødvendige flashbacks, som om seerne ikke husker hvorfor armen til han ene er brukket. Greit nok, filmen hadde underholdningsverdi, noen av vitsene var ganske morsomme, noen skuespillere gjør en god jobb; Bjørn Sundquist er alltid morsom, Vegard Hoel og Kristoffer Joner er gode, Stig Frode Henriksen og Tommy Wirkola er til tider morsomme. Karakteren til Kim Bodnia var liksom ikke så kul synes jeg. Det klaffet liksom ikke.
Forskjellen mellom denne og danske filmer som I Kina Spiser De Hund, Gamle Menn i Nye Biler, Bleeder og kanskje Pusher triologien er altfor stor.

Karakter: 4/10