Search This Blog

Tuesday, July 28, 2009

Sløve dager

Som tittelen innleder har jeg hatt en del sløve dager i det siste. Det innebærer filmtitting, musikkutsjekking og annet tull. Jeg har blant annet sett gjennom hele Arrested Development, noe av 30 Rock, og et par filmer. Her er dommen:


Arrested Development




Grunnen til at jeg ikke har sett denne før, til tross for at mange har anbefalt den til meg tidligere, er fordi jeg forvekslet den med - utrolig nok - en annen serie som heter Acording to Jim eller noe sånt, og den virka ikke så veldig artig akkurat. Så jeg tenkte jeg skulle gi den en sjanse en dag. Det viste seg å ikke være så dumt. Veldig morsom serie, kanskje litt mye fram og tilbake, men artig.
Karakter: 8,5/10

30 Rock



Vel, har "kun" sett et titalls episoder, men hittil er serien grei. Jeg ler av og til, og det er greit tidsfordriv. Serien er ikke hysterisk morsom, så karakteren blir derfor ikke skyhøy.
Karakter: 7/10

13 game sayawng (2006)



Asiatisk thriller som fenger nokså greit. Jeg synes det er litt artig med filmer ala The Game, og denne er i den båsen. En mann mister jobben og sliter økonomisk. Plutselig ringer telefonen hans og han blir dratt inn i et spill hvor han skal gjøre 13 oppgaver som innebærer bl.a. smekke til en flue, spise den, få 4 barn til å grine, spise bæsj, slåss, og så videre. Jeg kan vel ikke røpe alt. Filmen er spennende og slutten likeså.
Karakter: 7/10

13 Tzameti (2005)



Jeg fikk nyss om denne filmen etter å ha sett den overfor. Filmen er i svart/hvitt og stilen er ganske tøff synes jeg. En ung mann utgir seg for å være en annen mann, for å så delta i et spill han kanskje skulle ønske han ikke oppsøkte. Spillet går ut på russisk rullett med 12 andre deltakere. Filmen er svært spennende, bildene er bra, musikken er bra, skuespill også. Jeg likte ikke slutten så godt.
Karakter: 8/10

Battle Royale (2000)



Det tok meg sannelig god tid før jeg fikk summet meg til å se denne. Folk har jo snakket om den i årevis uten at jeg har blitt mindre skeptisk. Til slutt måtte jeg se den, akkurat som da jeg til slutt så "The Happening" (som sugde helt sinnsykt) bare for å få sett den. Jeg ble ganske så positivt overrasket over Battle Royale.
Bra soundtrack, bilder og skuespill.
Karakter: 7,5/10

Monday, July 13, 2009

Solundmix



Jeg og søstern min skal kjøre til Solund imorgen, og jeg må lage et par cder for anledningen. Jeg skal lage best of Chokebore i tillegg til denne mixen:

1. the black angels - 18 years
2.a toys orchestra - peter pan sindrome
3.akron/family - there's so many colours
4.grizzly bear - two weeks
5.the new year - the end's not near
6.the new year - the idea of you
7.robert gomez - the leaving
8.whispertown 2000 - pushing ours
9.yppah - bobbie joe wilson
10.dm stith - creekmouth
11.sebadoh - happily divided
12.sebadoh - think (let tomorrow bee)
13.arbouretum - false spring
14.arbouretum - another hiding place
15.arbourtetum - thin dominion


Best of Chokebore:


1.pacific sleep patterns (A Taste For Bitters)
2.ghosts, and the swing of things (A Taste For Bitters)
3.narrow (A Taste For Bitters)
4.sleep with me (A Taste For Bitters)
5.foreign devils on the silk roa (Anything near wather)
6.the perfect date (Black Black)
7.where is the assassin (Black Black)
8.you are the sunshine of my life (Black Black)
9.be forceful (It's a miracle)
10.ciao L.A. (It's a miracle)
11.geneva (It's a miracle)
12.police (It's a miracle)
13.Motionless (motionless)
14.A taste for bitters (a taste for bitters)
15.Person you chose (its a miracle)
16.the sweetness (black black)
17.the rest of your evening (Black Black)

Thursday, July 9, 2009

Flere CDer

Yppah - They Know What Ghosts Know (2008)



Spennende elektronisk rock dette her. Jeg husker jeg hørte låta Gumball Machine Weekend på Harald Are Lund for lenge siden, en skikkelig knallsang. Skikkelig deilig og avslappende. Det er uten tvil den beste sangen på albumet. Musikken minner litt om Dosh og The Bongolian, dersom du har hørt dem. Låt nr 10, Bobbie Joe Wilson, er også en av de beste sangene. Kul rytme og melodi. Ellers egner de andre sangene seg mer som bakgrunnsmusikk. Karakter: 7,5/10

Snake and Jet's Amazing Bullit Band - X-Ray Spirit (2008)



Dette danske bandet her låter ganske så kult. Allerede fra første sang får du et inntrykk av hvor kul plate du har i vente. Det låter som en blanding av Gorillaz, The Go! Team og The Low Frequency in Stereo. De fleste sangene er skikkelig kule, sangene er varierte, noe som danner et godt helhetsbilde av albumet. Dessverre tror jeg at jeg kan bli fort lei av det. Karakter: 7,5/10.

True Widow - True Widow (2008)



Litt kjedelig cover synes jeg egentlig, men. Ved første lytt gjennom albumet syntes jeg alt låt skikkelig tøft og mørkt. Ved tredje og fjerde gjennomlytting innser jeg at det blir litt platt og litt kjedelig. Dette er shoegaze, slowcore/sadcore, ligner litt på en blanding av Calla og Low. Mørk, uavansert rock. De beste låtene er Duelist, Sunday Driver og Mesh Mash. De fleste sangene er greie, men det blir litt for lite variasjon, litt for lite trøkk. Karakter: 6,5/10

Ny dom 16.01.10:
Mitt beste kjøpt 2009. Da jeg anmeldte det første gangen hadde jeg hørt gjennom albumet 3-4 ganger. Nå, 10 gjennomganger senere føler jeg albumet svever mye bedre. Sangene har blitt sterkere og jeg blir aldri lei av dem.
Karakter: 9/10

Daturah - Daturah (2005)



Disse tyskerne har blitt en av favoritt postrock bandene mine. Mye av grunnen skyldes uten tvil åpningssporet Shoal. Det er ikke få ganger jeg har fått frysninger nedover ryggen av å høre denne. 16 minutter lang sang, som bygger seg opp og eksploderer i støy og vakre melodier midt i og på slutten, slik som postrocksanger vanligvis gjør. Hva er det som skiller Daturah fra Explosions in the Sky, Red Sparrows og lignende artister? Neimen om jeg egentlig vet. Mulig de bare virkelig traff spikern med Shoal. Det er nemlig den sangen som gir albumet nesten toppkarakter fra meg. De to neste sangene (det er tre sanger totalt) er gode, men ikke så gode at de gjør albumet til en tier. Karakter: 9/10.

The Physics of Meaning - Snake Charmer and Destiny at the Stroke of Midnight (2008)



Bare ved å se på coveret, navnet på albumet og høre gjennom den vakre fiolinintroen til dette albumet gir meg et inntrykk av at jeg har noe dystert og skikkelig spennende i vente. Dessverre viser det seg at det ikke helt er det. Låt nr 2 starter tøft, men det tøffe blir fort litt rart når vokalisten plutselig kommer inn og synger "Wake up" flere ganger, mens han hakker med stemmen, slik at det blir "wake uuuuuu p, and make your dreams come true...". Skikkelig kult fiolinparti midt i sangen da. Noen av låtene minner litt om Motorpsycho, andre litt om Muse, men resultatet blir ikke helt som jeg hadde forventet. Det kunne godt ha vært mer fiolinsoloer (kanskje med trommer) i bakgrunnen for min del. Veldig fin fiolin outro.
Karakter: 6/10.

Arbouretum - Song of the Pearl (2009)



Dette er det andre albumet fra denne gruppa, og det forrige - Rites of Uncovering, likte jeg særdeles godt. Derfor var forventningen til denne skyhøy. Forrige gang jeg skrev om Arbouretum skrev jeg at det minnet litt om Bonnie "Prince" Billie, og det gjør det nå også, bare med enda tøffere gitar og mer psykedelisk. False Spring åpner sterkt med nydlig vokal og spilling. Låta tar av på slutten med en eksplosjon av trommer og gitar. De fleste sangene er gode, men jeg savner flere tøffe gitarsoloer som det var på det første albumet. Jeg merker tydelig at Song of the Pearl er noe svakere enn Rites of Uncovering. Karakter: 7,5/10.

Wednesday, July 1, 2009

Filmer

Jeg har brukt denne uka til å se noen nye filmer. Mye bra og mye dårlig/kjedelig.

De battre mon coeur s'est arrêté/The Beat That My Heart Skipped (fransk)

Ganske bra film. Blir litt satt ut i starten da hovedrollens skuespiller minner meg om en blanding av en kompis av meg og Smith fra Matrix. karakter: 8/10.

Izgnanie/The Banishment (russisk)
Høye forventninger pga regissørens tidligere film Tilbake/The Return som jeg likte veldig godt. Denne startet lovende, med nydelige bilder og herlig kameraføring. Dessverre ble det for kjedelig. Ingen ting skjer i denne 2 1/2 timers lange filmen. Maria Bonnevie er jo dritfin, men det hjelper ikke. Stoppet å se etter en halvtime.

Little Children (2006)
Denne ga jeg opp etter snaut 13 minutter. Den fanget rett og slett ingen av min interesse. Det jeg fikk med meg var at den handlet om småbarnsfamilier; en dame med en liten datter og en fyr med en liten sønn. De snakker med hverandre for første gang etter 12 minutter av filmen. Jeg vet jo at de kommer til å bli sammen på slutten av filmen etter en rekke krangler og konflikter. Det er fortellerstemme med i filmen, og den er tørr og kjedelig – som jeg gjetter hele filmen også er.

Asterix and the Vikings (2006)

Fin animasjonsfilm dette her! Måtte dessverre dele den opp i to omganger, da den treige, udugelige pcen min begynte å streike. Det hender av og til, og da stopper filmen, hakker og det er umulig å se. Karakter: 7/10.

Look Both Ways (2005)
Ga opp etter akkurat 11 min. Filmen startet rett på uten noe spesiell intro, intromusikk eller noe som skulle tilsi at "yes! det her er en knall film!". Filminga så kjip ut, bortsett fra småsnutt av animasjon her og der, som var ganske stilig. Ellers var det litt dårlig bildekvalitet på den filen jeg hadde. Australsk film dette her, og det jeg fikk med meg av den var en dame som så for seg ulykker hele tiden (i form av artige animasjonssnutter) og en fyr som hadde kreft og skulle dø. Jepp, en skikkelig solskinnshistorie. Nå er det ikke sånn at jeg absolutt går etter feel-good-filmer (det kan jo attpåtil hende at dette er en), men jeg forventer noe filmmusikk, og et litt annet materiale enn det her.


Laitakaupungin Valot/The Light in the Dusk
(2006) (finsk)

Denne filmen likte jeg. Utrolig kul stil, litt som i Jim Jarmush sine filmer. Alt er kaldt; byen og menneskene. Alt går til helvete for hovedkarakteren og det er litt synd synes jeg. Han får aldri den hevnen jeg venter på - som den hevnen i Taken, men det gjør kanskje filmen mer troverdig. Musikken i filmen kommer naturlig fram, enten fra radio eller fra en konsert de går på. Musikken fra konserten er skikkelig tøff. Karakter: 9/10.

Gone Baby Gone (2007)

Jeg var ganske så skeptisk til denne filmen, særlig i løpet av den første halvtimen, men den viste seg altså å være ganske så bra faktisk. Utspekulert, spennende triller med godt skuespill. En film jeg ikke kommer til å se mange ganger, siden alt blir liksom røpet på slutten. Karakter: 7+/10.

Interview (2007)

Vel, ingen typisk film jeg digget fra start til slutt akkurat. Steve Buscemi er jo litt kul, men i denne syntes jeg han var nokså tørr. Kunne egentlig ikke fordra slutten. Det er kanskje litt for mye frem og tilbake i denne "hvem-lurer-hvem-filmen". Karakter: 6/10.

Control

En svært god film synes jeg. Svart/hvitt gjør det spennende. Joy Division var jo et ganske så tøft band. Karakter: 8/10.