Nepal reisedagbok del 1

14.08.09
Sitter på rom 402 i Katmandu. Vi har spist på en fin restaurant, hvor vi fikk smake mye forskjellig. Totalsum ble ca 5760 rup. som tilsvarer ca 550 kroner. Så relativt billig for oss, men sikkert dyrt for å være Nepal. Jeg og Idun deler rom, da Sahar er litt bekymret over å ikke ha en gutt på rommet – for sikkerheten. Rommene er akseptable. Det er do som virker og aircondition som bråker en del. I de neste ukene får vi sikkert verken noe av dem.
Katmandu er en folkerik, livlig, fattig og trafikkert by. Det var litt stressende å bevege seg gjennom deler av den. Kompisen til Suresh var svært behjelpsom med å frakte oss fra flyplassen til hotellet, og å informere oss om det ene og det andre. Folkene på hotellet er også veldig behjelpelige.

15.08.09
Geta Eye Senter, Dhagandhi
Jeg og Ole deler rom. Sahar og Idun ligger på rommet ved siden av. De har aircondition – vi har ikke. Det er derfor ganske så varmt. Vi har to takvifter som står på for fullt. Det hjelper litt. Dagen startet med frokost på Hotel Blue Diamond i Katmandu. Den besto av to rista loff med jordbærsyltetøy, juice og kaffe/te. Deretter ble vi kjørt til flyplassen av en kompis av Baroon, en kompis av Suresh. På flyplassen kom det tjenere som absolutt skulle hjelpe oss med bagasjen. Vi nektet, men de klarte å få tak i dem da vi sto ved innsjekkingkassa. De la bagasjen opp på ei vekt/tralle 1 m unna og forlangte 200 rup (20 kr). Jeg ga ham ene 100 rp, men han forlangte at kompisen også skulle ha. Sorry – han fikk ikke. Vi kom så litt senere på et lite fly som skulle frakte oss til Dhangadhi. Jeg kom fort i prat med sidemannen, ”Buresh” (se kontaktlapp) som jobbet i bank. Han var veldig interessert i å bli kompis. Hyggelig nok. Suresh møtte oss på flyplassen og tok med oss til Geta Eye Hospital. Sykehuset er en diger, flott bygning og er inngjerdet av en stor, fin mur. Det er mange som bor her inne. De sover ute på bakken, sikkert fordi det er så varmt inni rommene deres. Suresh viste oss litt rundt, informerte om det ene og det andre, og bestilte mat for oss. Han dro og vi spiste middag i 20-tiden. Vi var mildt sagt veldig klare! Maten var veldig god. Litt skummel, men god. Kylling og ris med diverse tilbehør. Da vi var ferdig med maten bar vi de tomme tallerkene tilbake til kantina og ble ledd av. De andre folkene, servitørene osv hadde vel ikke ant at vi skulle rydde opp etter oss sånn. Ole dro en sannsynlig sammenligning: om turister på en restaurant i Oslo kom inn på kjøkkenet og begynte å vaske opp tallerkene sine!
Vel, etter maten spilte vi amerikaner. Det var sånn ok-gøy. Sahar hadde sine egne rare regler. Ole var ikke så glad i kortspilling.
Nå legger vi oss.

16.08.09, kl.10:00
Spiste god frokost bestående av omelett og fine rundstykker, te og vann. Ole droppet den for å få sove litt lenger. Ole snorker høyt og ille.
Det lynte og tordnet hele natta. Strømmen gikk også, som førte til at viftene stoppet og at insektstopperen stoppet à varmt og masse maur. Men skal ikke klage. Strømmen kom på på morgenen.

16.08.09, kl 22:00
Deiligste dag hittil for undertegnede. Muligens for de andre. Jeg trodde egentlig jeg ikke var dårlig taper i spill, men etter å ha spilt kort med Sahar to kvelder på rad begynner det å bli surt å tape, da Sahar nedsetter spillestilen min, til meg som har spilt kort fra jeg var født. Hun har bare sine egne regler og andre versjoner. Hun er veldig sta. Jeg forlot Sahar og Idun før jeg rakk å bli ordentlig forbanna. Spille kort er ikke alt vi har gjort i dag.
Suresh hentet oss litt over ti og tok oss med på omvisning rundt på sykehuset, som nå var fult av øyepasienter. Vi hilste på diverse optometrister, direktøren, og så hvordan de slipte glassene her. Vi så på synsundersøkelser. Idun besvimte nesten i dag. Hun måtte bæres litt, og ble lagt ned på senga med bena opp. Hun var veldig blek. Suresh målte blodtrykket. Det var heldigvis ikke altfor lavt. Hun fikk litt glukose og det ordnet seg. Vi hvilte litt og Suresh tok oss med til Dhagandhi city på omvisning.
I byen kjøpte vi kjeks, potetgull osv. Sahar kjøpte seg sari som hun skal hente om et par dager. Det var veldig mange pene damer i byen.
Suresh tok oss med til en restaurant som hadde fantastisk god mat. Vi spiste bl.a. kyllingnudler, kyllingmomo og drakk øl. For 6 personer m/ drikke kom det på ca. 150 NOK (til sammen!).
Som sagt, veldig godt!

17.08.09
I dag er vi 3.klassinger. Rart å tenke på. Tiden har gått så fort. Jeg føler meg absolutt ikke som en 2/3 optiker noe som noen av dagens aktiviteter bekreftet. Vi startet så vidt på pilotstudy her på sykehuset. Jeg skulle ta objektiv refraksjon på en av de ansatte og kløna fælt med prøvebrillen og linsene. Jeg har vel omtrent aldri benyttet meg av dem tidligere, kun brukt foropter. Jeg kom derfor på en bra forretningside: foropterhatt. Med dagens teknologi må det vel gå an å lage et lett foropter som en lett kan bringe med seg og bare putte på pasientens hode. Kanskje det allerede finnes?
Uansett, vi gjorde noen få undersøkelser på forskjellige folk på sykehuset. Men det tok altfor lang tid. For i følge protokollen til prosjektet skal vi bruke 2 min på retinoskopi, CT, Akk.
Det går seg nok til.
Vi fikk også observere under kataraktoperasjon. Vi fikk grønne sykehusklær, munnbind og hette og ble ledet inn i en sal hvor det ble operert på 3 px samtidig. Det var en spesiell opplevelse og absolutt ikke for dem med sarte hjerter. Ole tok bilder også.
Etterpå var det orientation meeting med alle optometristene/assistentene på sykehuset. Det var Suresh som informerte om prosjektet vårt/hans. Møtet startet med at alle presenterte seg selv. Dessverre snakket mange av de ansatte lavt og dårlig engelsk slik at jeg verken fikk med meg hva de het eller hva stillingene deres var. En ung kvinne som satt ovenfor meg, jeg hadde lagt merke til henne tidligere, var veldig pen. Hun var kanskje ikke types pen, men hun var attraktiv på en ubeskrivelig måte. Kanskje jeg får sjansen til å spørre hva hun heter i morgen.
Det har regnet i bøtter og spann i hele dag, noe som bl.a. førte til et steinras på veien, slik at den planlagte turen opp til Dadelhura blir utsatt. Vi kommer heller til å besøke noen lokale skolen i morgen.
Under middagen i dag skjedde to morsomme ting. 1. en firfisle/salamander (et eller annet stor, grønt krypdyr) var på veggen i spiserommet.
2. Ole fant en liten gul larve i maten. Den var død da. Så vi klagde ikke. Den ble ikke spist.

18.09.09
”I love Saddam, Hitler and Osama bin Laden. I don’t like America, but I like Britney Spears.”
22 år gamle optometristen Kissor her sa dette i kveld, men det er vanskelig å vite om han tullet eller ei. For han tullet mye. Han skulle dessuten hjelpe meg med å få Maya – den søte ansatte her som jeg skrev om i forrige post. Hun er 29 år, datteren til en av de eldre optometristene og legen på sykehuset. Maya betyr kjærlighet på nepalsk. Den nye kompisen min begynte å snakke om giftermål og jeg ble litt urolig.
Denne praten tok plass og tid under middagen. Vi satt der med ham og to andre. De er pratsomme, men det er ikke alltid så lett å skjønne engelsken deres. Ellers tidligere i dag:
Startet på pilotprosjektet, tok SU på 10 barn. De var søte.
Det tok litt lengre tid enn vi trodde. Vi er avhengig av en tolk i rommet.
Det sluttet å regne i dag og sola tittet forsiktig fram. Men det var fortsatt en del regn og vann på bakken. På Suresh vei fra hjemmet sitt hadde han hatt vann opp til livet (ca. 1 meter). Vi er ikke sikre på om veiene opp til Hills er sikre heller.

19.08.09
De har rådyr og i hagen her som kjæledyr. Sahar har klappet dem. Jeg har også lyst. De er søte. I dag har vi vært på en skole og tatt SU på 22 elever i 16-års alderen. Det er mange feilkilder å hente fram: lav belysning, feil avstand på retinoskopi, dårlig kommunikasjon. De fleste px får + ved ret. men får dårligere VA med denne. Vi dro tilbake til sykehuset, spiste lunsj, og tok SU på tre 16 år gamle jenter. Alle tok synsprøve på dem slik at vi skal sammenligne resultatene til hverandre. Så får vi se hvem som er best til det ene og det andre. Det blir spennende å se.
Sol i dag. Vi dro opp på taket og solte oss, men det ble for varmt for Ole og Idun, så jeg lå der alene. Sahar ble med Suresh til byen for å få sarien sin og for å handle inn diverse materiale vi trenger til i morgen, da vi har tenkt oss nordover til the Hills. Ang. Maya – jeg fikk ikke pratet med henne i dag. Kun smilt til.

Vi dro ikke morgenen etter. Hvorfor (se under):

20.08.09
Den ekleste, styggeste, mest ubehagelige lyden jeg vet om må være lyden av en som kaster opp. Denne lyden bevitnet jeg en rekke av natt til i dag. Men selve offeret var Ole. Hele natta ynket han seg og gikk på do hver halvtime for å spy. Han har også hatt diare og fryst litt. I hele dag har han ligget i senga. Alt han har fortært er 3 sprite, 5 liter vann og noen mariekjeks. Vi har prøvd å tvinge ham til å spise ris, men det vi han ikke ha. Stakkars fyr. To leger (øyeleger) har vært og sett til ham, men de kan ikke si noe spesielt. Vi håper at den del hvile vil hjelpe på.

21.08.09
Ole lå lenge i senga i dag også. Lege var innom og sjekket puls og blodtrykk (se bilde). Senere gikk jeg, Sahar, Idun og Suresh en tur utenfor sykehuset. Vi gikk bl.a. til noen hus hvor de som bodde der viste oss litt av hvert. En slags sari og noen håndlagede boller som Sahar og Idun kjøpte. De kostet 50 rpd hver, men Sahar ga dem 200. Etterpå gikk vi til et sted som hadde kalde drikker, hvor jeg kjøpte lokal øl ”Nepal Ice” og ble faktisk litt rusa. Den kostet ca 15 NOK. Senere fikk vi Ole opp fra senga og inn i dusjen. Mat fikk vi inn i ham også. Han sto opp, kledde på seg, ble med opp på taket en liten tur og, ble også med på middag i kantinen, hvor vi i dag fikk nudler istedenfor ris. Det var godt. Jeg har fått solt meg en del i dag og. Småsnakka bittelitt med Maya og. Det er ikke så mye man kan si da hun ikke kan så mye engelsk. På kvelden så vi litt på The Rock på tv.



22.08.09
Ole er frisk! Muligens ikke helt 100 % fordi han spiser ikke så veldig mye. Han spiste halve frokosten, skippet lunsj og middag, men tok litt kjeks og drakk masse vann. Men sengeliggende har ikke vært. Kanskje fordi han hørte om at vi kunne bruke internett her. På datarommet (1 data) tilbrakte han derfor en del timer. Vi andre spilte kort, solte oss, spiste, så på tv, slappet av. Suresh var ikke her i dag. Vi hadde tenkt til å dra til byen og spise på restaurant, men pga dårlig engelskkunnskaper og kommunikasjon ble det ikke noe av. Sahar ble dritsur. Jeg og Idun tar sånnne saker mye lettere. Det er ikke vits å sture over egentlig småting.
I morgen dar vi nordover til the Hills i 6-tida om morgenen forutsatt at ingen blir syke. Det hadde faen meg vært typisk.
Glemte å nevne at jeg og Sahar tok bilder av apekattene i dag.

23.08.09
Vi sto opp 05:15 da Suresh sa vi skulle være klare kl 06:00. Jeg vet at Ole er litt treg i blant så jeg vekket ham altså i tide. Han ble klar 06:05, men det gjorde ingenting, siden Suresh kom først rundt 7. Han hadde med seg en gammel asiatisk van med folk som pakket bagasjen vår på taket og så kjørte vi. Den første timer var utrolig. Vi kom raskt opp i fjellene med fantastisk utsikt og fin natur. Deretter ble jeg bare sykt lei av svingete veier, indisk musikk, humper og tuting. Folk tuter sinnsykt mye her.
Vel, etter 3 timer var vi vel framme i fjellbyen jeg ikke husker navnet på. Vi spiste lunsj på hotellet hvor vi skal være de neste 17 dagene, hvilte og gikk for å utforske stedet. Vi gikk et stykke og kom fram til en plass hvor folk feiret kvinnefestivalen. Folk stirret sinnsykt på oss. De brydde seg ikke så mye om Sahar, stakkar. Sahar var nesten konstant negativ denne dagen. Hun spiste ikke noe lunsjen (lik mat som på Eye Hospital) + andre ting. Vi spiste middag på en annen restaurant. Sahar mente nudlene var for sterke og spiste heller ikke noe her. Vi bestilte momo, men visste ikke at de fylte dem med geitekjøtt. Det var ikke sånn kjempegodt akkurat. Men jeg og Ole drakk sterk Tuborg til, og maten kostet ca 65 NOK for 6 pers. så vi var fornøyde. Etter maten gikk vi opp til hotellet og begynte å diskutere hvem som skulle gjøre hva på prosjektet. Det ble en del uenigheter. Ingen hadde så veldig lyst til å ta VA, men jeg skjønte at det enten ble meg eller Idun (Ole og Sahar er ikke akkurat de som typisk ofrer seg) så jeg tenkte at Idun er veldig grei og snill, så jeg kan ofre meg. Vi ble enige om å bytte litt på. Sahar fikk typisk nok viljen sin. Jeje. Nå skal jeg spille kort med jentene.
Ellers: byen er fin, hotellet har flott utsikt. Senga er hard som murstein, men vi har tv, dusj, og en grei do.

24.08.09
For en bråkete natt! Naboen hadde tven på full styrke, folk snakket høyt i gangen, tutende biler. Merkelig nok sov jeg greit for det. Sahar og Idun sov visst dårligere.
Vi spiste omelett til frokost (Ole og Sahar spiste kun et par biter) og gikk til skolen vi skal holde på med prosjektet på. Vi gjorde nesten ingenting der. Suresh tok SU på en del lærere, mens vi satt ute og lekte en gjettelek. Etterpå spiste vi på en ny restaurant (Ole spiste nesten ingen ting). Er for trøtt til å skrive noe mer.
Spilte kort, gruble m.m.
Sahar skulle absolutt bytte rom (klagde over urinlukt) så nå har de fått rom med defekt vannklosett så vi må dele bad med dem. Ahhh.

25.08.09
Kissor (usikker på stavemåte, men dette er omtrent uttalen) fra Geta Eye Hospital kom opp hit i dag for å bli med på prosjektet. Det er for så vidt ganske greit, da han fungerer som en tolk når vi er ute og spiser m.m. Han er 22 år, og er litt lettere å kødde med enn Suresh. Suresh er en veldig grei kar, men dessverre føler jeg at det ikke alltid er kameratslig stemning blant gruppa når han er sammen med oss. Flere av oss (mest Sahar) har alltid noe å klage på – så jeg lurer på om han tror vi er litt misfornøyde med opplegget. Opplegget er greit nok det, men det er en del ting som ikke funker så bra; planlegging og tid, kommunikasjon +++.
Uansett – i dag tok vi fatt på prosjektet for fult på skolen. Vi lagde/plasserte postene rundt omrking: et rom og utendørs. Vi fikk tatt SU på ca 4 timer. Hadde registreringen gått raskere hadde vi rukket mange flere. Mye dødtid m.a.o.
Suresh sa han var fornøyd i alle fall. Elevene var elendig i engelsk og vi følte det var vanskelig å få dem til å fokusere på riktig objekt v/ CT, akk, og flere tester. Før lunsj fikk vi hjelp av to 10.klassinger som hjalp oss med å instruere elevene, men etter lunsj var de forsvunnet og kommunikasjonsproblemene strømmet på. Middag spiste vi på en av de restaurantene vi har vært mest på. 3 restauranter finnes her:

1. Hotellets
2. Den som er lengst unna, som vi har spist mest på.
3. Den som er like ved hotellet.

På siste synes jeg det var god mat, men de andre er ikke så fornøyde. Idun syntes servitøren var litt slesk, med langt hår bakover, Ole var ikke så begeistret, og Sahar har ikke fortalt grunnen sin. Vi skal nå være her noen uker, så det blir nok flere besøk. For det er litt pinlig på hotellets restaurant, da de 5 servitørene står og glaner på oss mens vi spiser, og restaurant nr 2 er lengst unna og litt skittent. Ole mente han så kokken klø seg litt på balla der.

26.08.09
Vi tok rundt 30 SU på skolen i dag. Jeg ble flyttet til retinoskopi (fra VA) pga kommunikasjonsproblemer. Retinoskopi var mye mer spennende.
Ellers ingen ting å fortelle så mye om.
Hang mye med Kissor. Vi skjønte nå hvorfor folk står og glaner på oss. De venter på tips. Nå nettopp sto han ene hotellmannen utenfor rommet og skremte livet av Idun.

27.08.09
To uker har gått og en kan merke på stemningen at folk begynner å gå rimelig lei. Veldig skummelt med tanke på at vi skal bli her i to uker til før vi drar tilbake. Det eneste som går an å gjøre her i Dadelhura er å spise, ta SU på skolen, spise, sove, spille kort med tre (Ole blir aldri med), spise mer, drite og se på tv. Sahar ønsket seg en eller flere spennende butikker – her er alle butikkene bodsjapper av ymse sort. Jeg foreslo at vi tok en liten biltur til andre distrikter i Nepal i morgen, da vi har 3 dager med fri fra SU. Det er nemlig festival her og skolen er stengt. Merkelig nok ville Sahar og Ole heller bli igjen på det ynkelige hotellet. Dermed blir det kun meg, Idun og Suresh – dersom Suresh får tak i en leiebil da.
Jeg håper det skjer! Grunnen til at Sahar ikke vil er fordi hun er redd for skumle bilveier (selv om Suresh har sagt at de er greie) og Oles grunn er at han tenker at det sikkert ser helt likt ut uansett.
Dårlige holdninger spør du meg.
Vi hadde vår første ”store” krangel i dag, jeg og Ole. Vi snakket om noe som skjedde for 2 uker siden på flyreisen mellom Heathrow og Dehli da jeg satt bak setet til Ole. Ole skulle absolutt lene setet sitt helt ned på meg – og mente at det absolutt ikke var noe ille for meg. Altså, nå er det ikke like trangt mellom flysetene på dette flyet som Norwegianflyene, men med mat på brettet kan det fort bli litt trangt med mine 194 cm. Jeg ba ham å ta setet litt opp, noe han absolutt ikke ville.
Han mente jeg kunne legge setet mitt bakover, noe jeg kvier meg for å gjøre da jeg vet at det kan irritere personen bak. Han mente at personen bak meg også kan legget setet ned og personen bak der igjen osv. som dominobrikker, og så går det greit. Det er også noe med filmskjermen på setet som blir annerledes ved setenedlegging: skjermen blir plassert kanskje 20 cm nærmere og litt ned over i forhold til standardposisjonen. Ole mente at det bør ikke være et stort problem. Vi kunne diskutert dette sikkert i flere timer, men jeg visste at for å lukke diskusjonen måtte jeg gi meg og late som om Ole hadde rett. Jeg irriterer meg egentlig grenseløst over folk som avslutter slikt på meg ”greit du har rett, jeg tar feil”, men Ole viste faktisk ikke tegn til irritasjon. Godt mulig at han var det. Stemningen mellom oss i kveld er litt amper, men det gir seg nok til i morgen.
Et tegn på at vi begynner å bli lei av denne turen er at mange av samtalene dreier seg om hva vi ønsker oss når vi kommer hjem til Norge.

Idun: knekkebrød og brød.
Ole: Snus, Martine.
Sahar: Ida (datteren), pasta karbonara, internett/kontakt med omverdenen.
Meg: muligens snus (holder på med å slutte, har ikke flere nikotintyggis igjen), en god do å drite på (her glir doringen lett av), en typisk lørdag: spiser tidlig middag hjemme i Heggedal, brenner en ny cdmix til å ha i bilen, kjører til Kongsberg, drikker pils i leiligheten mens jeg hører på godmusikk, stikker til Ole eller Anders eller Agron (som nå dessverre har flyttet til Tyskland) og vorser der før vi drar ut på byen. Ofte er byen kjedelig, men om jeg får napp er det hyggelig.

Noe jeg skal bestille når jeg kommer hjem til Heggedal etter denne turen er spaghetti og kjøttdeig, og myk, deigete sjokoladekake. Mmm, satan det skal bli godt. Og kanskje en snus til dessert. Jeg er neimen ikke sikker på om jeg skal starte å snuse når jeg kommer tilbake til Norge eller ikke.
Uansett, begynner å kjede meg kraftig her. Heldigvis har jeg musikk.