Search This Blog

Sunday, June 28, 2009

5 plater

Robert Gomez - Brand New Towns (2007)

Denne fyren er ny for meg. Jeg fant ham gjennom sxsw-festivalen i Texas. Musikken minner litt om en blanding av Elliott Smith og Becks Sea Change.
Det er vanskelig å vurdere denne plata, litt fordi den har ingen klare opp-i-taket-sanger, og litt fordi de fleste sangene ligner litt på hverandre. Det er fine melodier og rytmer, men det blir litt for uvariert. De beste låtene er: Closer Still, All We Got og The Leaving.

Mulig jeg ikke har hørt gjennom plata nok, men i løpet av 3-4 runder gir jeg den en 6,5/10

Robert Gomez - Pine Sticks and Phosphorus (2009)

Jeg kan ikke si at denne plata skiller seg noe særlig ut ifra forrige skive. 2 år er kanskje ikke så mye til at den skal gjøre det, men for å tilfredstille mine ører må den det. Med åpningsporet On This Day synes jeg han minner litt om våres norske Kings of Convinence. Det er ikke før mot siste halvdel av sangen at musikken blir interessant, at låta gjør en liten vakken vending. Hunting Song er og fin, kan minne litt om Liam Finn. Vel, jeg gidder ikke ramse opp alle sangene, men kan si at helheten av denne skiva er bedre, litt mer avansert og varierende enn Brand New Towns.

Karakter: 8/10

The Whispertown 2000 - Swim (2008)

Litt utrolig at jeg fikk meg til å kjøpe denne skiva egentlig. Sangene som lå ute på myspace overbeviste meg akkurat da. Idag når jeg hører gjennom skiva, høres mange av låtene slitsomme ut og det blir litt for country for meg. Det var Erase the Lines som fikk meg til å få ørene opp for denne gruppa. Pushing Ooars er også en veldig fin, rolig sang. Musikken minner om CocoRosie, bare litt mer countryrockaktig. Siden det er så få gode låter på denne skiva, i mine ører, gir jeg den karakter: 4,5/10


Mythical Beast - Scales (2008)


Jeg tror man må være i et bestemt humør og setting for å like denne plata. Her er en seig masse av psykedelia og støyrock, med en gaulende kvinnevokal. Jeg skulle ønske det var litt mer klare melodier, at låtene skiller seg fra hverandre mer, og at det kanskje var litt mer imponerende instrumentpartier. Vokalen er fin noen steder, men på andre blir den som sagt gaulende og litt slitsom. Cycle/Circle blir min favoritt på plata.

Karakter: 5/10

The Baptist Generals - No Silver/No Gold (2003)

Det her hørtes da mye bedre ut på myspace enn da jeg putta cden i cdspillern. Jeg fant det ut nå, at det er fordi ingen av de sangene som ligger utpå myspacesida er på denne cden. Det er jo ganske så typisk. Man hører en gruppe på myspace, digger sounden, kjøper den lettest tilgjengelige cden, og så hører det helt annerledes ut enn det du tenkte. Vel, denne plata suger ikke skikkelig, det er ikke det jeg skal frem til. Som jeg skrev om Mythical Beast plata, så bør en være i et bestemt humør og setting for å like denne plata og. Dette er lavmælt, treig, enkel rock. Litt gaulende vokal her og, men på en mer Bonnie "Prince" Billy måte. Åpningssporet Ay Distress starter trist og seint og overrasker sinnsykt på slutten, hvor musikken stopper og vokalisten plutselig skriker "God dammit!", og så er det noen rare lyder i bakgrunnen og han fortsetter "Oh God!!", hvor en annen svarer "Stop the tape", og vokalisten "Fuck!!" og "God dammit!!" en gang til og smasher et eller annet og de andre advarer "hey, hey.." og noe mer, men det får jeg ikke med meg.
Neste låt, Alcohol (Turn and Fall) åpner litt lystigere, men dabber ut i en repeterende suppe. Lydkvaliteten på denne plata er ganske råtten, kanskje det er meningen. Det minner om de første albumene til Beck, støyete, enkelt og middelmådig. Beste låta er Going Back Song, en litt roligere sang, med litt lettere melodi og litt mindre gaulete vokal. Denne kunne vært henta fra Becks One Foot in the Grave.

Karakter: 5/10

No comments: